Israr Khans blogg

Denne siden er dedikert til min kjæreste, Iselin.

Historien mellom oss to er ganske spesiell – vi møttes første gang i sommer 2007, og det tok ikke lang tid før det utviklet seg til noe mer. Faktisk, dro vi på ferie til Hellas sammen bare to uker etter å ha møtt hverandre. Det som begynte med endeløse netter på msn, meldinger og café-besøk endte med å bli til et herligt forhold.

Ganske morsomt å tenke på at vi faktisk kun hadde møtt hverandre en tre-fire ganger før vi befant oss på flyet til Paleros i Hellas. En annen side av historien er at Iselin er bruker tegnspråk for å kommunisere, og jeg som da ikke kunne et eneste ord på tegnspråk, eller tegn som det egentlig heter; befant meg plutselig i en helt ny situasjon. I utgangspunktet hadde Iselin tatt med seg en penn og papirblokk, sånn i tilfelle vi ikke kunne skrive på mobilen… Den blokken forble tom. Vi fant ut at jeg måtte nok lære meg tegnspråk før eller senere, så hvorfor ikke begynne allerede nå?

Nå, et år senere bor vi sammen i vår lille leilighet på Majorstuen, sammen med hundene Tia og Amore (som dere kan se i bloggen under kategorien “Personlig”), og jeg er ferdig med et kurs i tegnspråk – klar for neste .

Iselin er en person som på mange måter er min strake motsetning, men likevel en person som er meg lik – Med fare for å komme med klisjéer, kan jeg med hånden på hjertet si at hun utfyller meg.

Hun er den personen jeg trenger for å roe meg ned, hun er den som kommer med små smil, latter og blikk til meg for å muntre meg opp og for å vise at hun er glad i meg.

Jeg skulle gjerne skrevet enda mer om Iselin nå, men det er vanskelig å skrive om sin kjære, spesielt hvis det er noe som en vil at alle skal se – Men likevel synes jeg hun fortjener denne plassen på bloggen min – Har jeg tid til å skrive om alt annet, har jeg ihvertfall tid til å skrive den personen som betyr mest for meg.

Jeg elsker deg Iselin.