Det sies at gode ledere er de som forstår kompleksiteten i og rundt de prosesser en organisasjon er avhengig av. De som forstår hva som skal til for å realisere en endring i organisasjonen, skape nye forretningsmodeller og lansere vellykkede konsepter og tjenester.

Men hva skjer når det som tidligere var forståelige, manuelle prosesser drevet av mennesker i større grad endres til å bli steg i en digital løsning? 

For det er nettopp dette som kan være resultatet av forenklingen, automatiseringen og fornyingen vi prøver å oppnå ved hjelp av digitalisering.

De «svarte boksers» organisasjon.

Det er ikke ukjent at du kan ta en hel vertikal i en tradisjonell organisasjonsstruktur og bytte denne ut med automatiserte, digitale løsninger. Organisasjonen består plutselig  av APIer, kunstig intelligens, algoritmer, robotics, servere og etter hvert mange, veldig mange svarte bokser få i organisasjonen utover IT-delen forstår.

Samtidig med det digitale skiftet, er det kanskje ikke den manglende forståelse for det digitale som er bekymringsfull – men den manglende interesse eller evnen til å innse at disse svarte boksene må forstås.

Kan du virkelig være en leder i en moderne organisasjon uten å forstå hvordan store deler av organisasjonene din fungerer? Når hele eller deler av prosessene dine nå plutselig ligger ene og alene i en server i skyen, tilgjengelig via et grensesnitt som styres av en algoritme?

Resultatet av å la disse svarte boksene forbli svarte bokser er ledere og medarbeidere som ikke evner å forstå kompleksiteten i en organisasjon og havner i avmakt til å både lede, ta gode beslutninger og i ytterst omfang fungere i organisasjonen.

Ledelsen som lærte seg app-godkjenning

Da jeg arbeidet i DNB med digitalisering opplevde vi en hendelse knyttet til lansering av en app og tjeneste hvor appen ble underkjent av Apple grunnet en formalitet. En slik situasjon er et banalt eksempel på en hendelse som kan oppstå, og er typisk en svart boks som er ukjent for andre enn IT-organisasjonen.

Det som der i mot var overraskende i denne situasjonen, var hvordan ledelsen innså at en av de viktigste stegene i lanseringen av en ny tjeneste var helt ukjent for dem. En svart boks som de hverken forstod eller kanskje visste fantes.

Mer overraskende var at løsningen på problemet var å få IT-organisasjonen til å løse det, men også at ledelsen satt seg ned for å forstå godskjennelseprosessen til Apple. De valgte altså å omgjøre denne svarte boksen til en forståelig del av prosessen med å lansere en tjeneste.

Tjenesten og appen som ble lansert var en såkalt peer-to-peer betalingstjeneste(P2P) som fikk navnet Vipps. En tjeneste som i etterkant har vist seg å bli en av de viktigste strategiske satsingene til banken.

Selv om dette er et veldig enkelt eksempel, illustrerer dette en digital kultur på sitt beste. En kultur hvor ledere og mennesker i organisasjonen ikke velger å la de svarte boksene gjennomsyre større og større deler av organisasjonen, men aktivt velger å forstå og håndtere disse.

Digitalisering er ikke målet, det er begynnelsen.

Å misforstå digitalisering som en ren, forenklende transformasjonsprosess uten å forstå kompleksiteten den nye verden skaper er ekstremt farlig. Å  digitalisere en organisasjon oppfattes for mange som målet – men det er først etter digitaliseringen at de virkelige utfordringene  vil begynne for mange i form av manglende evne til å lede, styre og drive en enda mer kompleks organisasjon bestående av «svarte bokser».

Reduserer digitalisering kompleksitet?

Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, kun omdannes til andre former for energi er en velkjent lov fra fysikkens verden. På samme vil digitalisering kun endre formen på kompleksiteten i organisasjonen. Endringsledelse omgjøres til optimalisering og utskiftning av algoritmer, restrukturering av organisasjonen blir horisontal skalering av skyløsninger, oppsplitting av APIer og microservices – og due dillegence er plutselig å vurdere granulariteten og gjenbrukbarheten av en selskaps tjenesteplattform.

Misforstå altså ikke digitalisering som en «ticket out of jail» for en organisasjon med komplekse prosesser og struktur, for det er det absolutt ikke.

Digitalisering bør heller sees på som en måte å omdanne en form for kompleksitet til en annen. Kompleksiteten er fortsatt der – bare mye vanskeligere å forstå.

[fbcomments]